Innsikt i egen sykdom

Jeg har alltid vært veldig intressert i hva de ansatte egentlig vet om psykiske lidelser, og hatt lyst til å ha samme, eller aller helst mer, kunnskap. Jeg har lest ulike bøker jeg har funnet, men det meste er selvsagt på engelsk, slik at det er vanskelig å anbefale disse bøkene til andre jeg møter.

Som brukerrepresentant og psykologstudent brenner jeg derfor for at brukerne skal få opplæring og innsikt i egen sykdom. Som oftest sitter vi bare og prater om hva som skjer i hverdagen, uten egentlig å vite hva som er årsaken til at vi sliter og har symptomer som blir satt sammen til en diagnose. Det er visstnok veldig lett for helsepersonell å stille disse diagnosene, men det hadde jo vært fint om de som faktisk får diagnosen visste mer enn bare navnet på den.

Jeg har prøvd å få igang denne opplæringen, men det virker ikke ut som om jeg får noen med meg på laget. Derfor leser jeg fortsatt selv, og har begynt på utdannelse til å bli psykolog, fordi jeg gjerne vil lære så mye mer enn jeg som pasient ville fått. Heldigvis har jeg alltid fått svar når jeg har spurt om det jeg lurer på, men om andre får disse svarene på sine spørsmål vet jeg ikke. Men det burde være en naturlig del av behandlingen å forstå egen sykdom og hva som ligger bak de ulike diagnosene. Det er faktisk eneste måten en kan finne ut om en faktisk er enig i det som blir skrevet om oss i alle disse journalene, der enkelte leger skriver egentlig hva som helst de mener.

Det er heller ikke så lett å få tilgang til disse journalene, eller få forandret på dem hvis en er uenig. Det burde det være muligheter for, slik at neste lege eller psykolog som skal lese det som står og på grunnlag av det skal vurdere hvilken behandling som skal gis. Pasientene får ofte ikke muligheten til å faktisk bli vurdert på grunnlag av hva vi sier fordi journalene tillegges større viktighet. Journalene blir også lagt vekt på når en skal vurdere videre behandling for eksempel etter innleggelse. Klagemuligheten blir mindre når en ikke vet hva som står i søknad og journal.

Det burde rett og slett være en del av behandling og forebygging å vite mer om psykiske lidelser. Spesielt for de som ikke får tilbud på DPS eller hos psykologer med kommunal avtale.