Forslag til valgkamp 2013


.Jeg fikk forslag fra Jonas Gahr Støre om å komme med gode forslag som AP og helseministeren kan bruke til valgkampen neste år for å gjøre psykiatrien bedre. Så jeg har skrevet litt i dag som jeg skal sende senere.

Det er ikke helt ferdig altså. Og det er lov å komme med forslag til meg.


Altfor mye fokus på at folk sluntrer unna, de fleste vil jobbe eller hvertfall ha ett så aktivt liv som de kan.
For ungdom: Fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Opplæring og åpenhet om psykiske lidelser, og hvordan en kan få hjelp dersom ting blir vanskelig. Prioritere å få ned ventelister og ha lavterskeltilbud. Få AUF med på laget.
Ta i bruk erfaringene etter 22 juli. Mange psykologer og andre hjelpepersonell har fått veldig god opplæring i traumer og hvordan hanskes og behandle symptomer. Veldig mange som sliter psykisk har større og mindre traumer som må bearbeides. Krig, overgrep, voldtekt og mobbing samt dødsfall og sykdom kan få mange til å slite psykisk og de må bli sett. Dette er en veldig nedprioritert gruppe i behandling men det er absolutt mulig å hjelpe slik at ikke resten av deres liv blir ødelagt fordi ingen tror eller forstår.
Få ned ventelistene hos avtalespesialister ved å ansette flere, og ikke gi dem muligheten til å ta de enkleste og morsomste pasientene. De står fritt til å velge selv hvem de vil behandle, og trenger ikke ta inn dem som kanskje kan få hjelp på DPS.
Mange som står i fare for å bli sykemeldt får ikke hjelp før de allerede er blitt sykemeldt fordi det er så lange ventelister. Veldig mange kunne unngått langtidssykemelding dersom hjelpen kom tidligere.
Still krav til de som er sykemeldt eller uføre. Men på en positiv måte, ikke trusler om å bli fratatt alle ytelser. Alle vil ikke kunne klare å komme ut i jobb igjen, men alle kan klare noe. Hjelp de som trenger å komme seg ut til å gå på forskjellige frivillige aktiviteter. Sosial angst og ensomhet behandles ved å gå ut og være sammen med andre. En time om dagen er bedre enn ingenting. Friskvernsentraler og aktivitetshus bør prioriteres som lavterskeltilbud. Det er utrolig mye som skjer der som ikke er behandling men der en tar kontroll i eget liv og skaper noe for seg selv. Besøk 31b der jeg går og se hva som skjer der. Det er det første aktivitetshuset i landet, 32 år nå og det fungerer kjempegodt. Der har de sykkel, ramme og grafikk verksted. Det er utstillingslokaler, mediarom, søm, matservering, malerverksted og musikkundervisning. En velger selv hva en har lyst eller ikke lyst til.
Bydelsutvalget i Gamle Oslo opprettet ett eget Råd for Psykisk Helse som fungerer på samme måte som eldrerådet. Jeg har vært leder der i 5 år, og vi blir hørt på alt vi fremmer. Selv om bydelen har måttet kutte i budsjettet hvert år, har de skånet psykiatrien hele tiden. De fleste som bruker tilbudene vi har er kjempefornøyde og er enige om at det er den beste bydelen og bo i i Oslo. Dette selv om det er mye fattigdom og sosiale problemer. Mye av dette kommer av at vi blir hørt på en ordentlig måte, det er god brukermedvirkning i praksis. Jeg har også sittet i brukeråd på Tøyen DPS og NAV Gamle Oslo, men sluttet da det var mer ett kaffeslaberas og ikke ordentlig brukermedvirkning. Så bydelspolitikerne, med Grethe Haugdal og andre har gjort en kjempejobb i å få det i stand. De er også årsaken til at jeg er blitt aktiv i Arbeiderpartiet de siste årene. De ser den enkelte og alle får bli med på laget. Jeg sitter nå også i rep.skapet til Oslo AP, styremedlem i GTG APlag og er vara i en av fraksjonene i bydelsutvalget. Veldig god opplæring til senere oppdrag. En får lyst til å gjøre noe fordi det nytter.
Jeg tror det er mange som sitter inne med mye kompetanse og masse kapasitet, men de blir ikke sett eller hørt. Fokuset er bare på alle som sluntrer unna og som er for syke til å se hva som skjer rundt dem. Jeg tror at med god behandling og nok oppfølgning vil mange kunne bidra med utrolig mye dersom de fikk lov. Om ikke annet så ved å jobbe frivillig og få uttelling for det senere.
Det er veldig synd at opptrappingsplanen tok slutt da det begynte med nedtrapping året etterpå. I løpet av de 10 årene jeg var innlagt så er to avdelinger nedlagt, to flyttet og resten gjort om til noe annet. Jeg har vært både på Ullevål, Lovisenberg, Oslo Hospital, Tåsen BPR, og Tøyen DPS døgn i løpet av den tiden og jeg hadde ikke overlevd hvis jeg ikke hadde vært det. Jeg bor nå i en type omsorgsbolig og det fungerer kjempefint så lenge jeg får ekstra hjelp i kriser. Blant annet har jeg opplevd mange selvmord blant gode venner fordi de ikke fikk den hjelpen de skulle ha. Det var veldig traumatisk for meg, og det er det mange etterlatte som opplever.
Etterlatte må få mer avlastning og hjelp. En kan ikke bare sende syke og ustabile pasienter hjem fra sykehus og overlate ansvaret til familien eller venner. De kan være en kjempegod støtte å ha men de trenger ikke alt ansvaret for en pasients liv.
Ikke bare benytte seg av medisiner dersom pasienten ikke vil, men tilby alternative terapier. Mange opplever sterke bivirkninger og det må tas alvorlig. En skal ikke gi mennesker enda flere problemer eller lidelser fordi at en har så stor tro på at medisinene skal kurere alt det vonde. Men det er også mange som har nytte av medisinene de tar, men jeg tror alle er enige at det er en kombinasjon av også samtaler og forståelse fra fastleger.

Lenge siden nå

Så det er en stund siden jeg har skrevet innlegg eller vært innom her. Jeg har det for såvidt ganske greit og er aktiv på andre sosiale medier. Og i livet generelt.
Jeg har en tendens til å bli veldig ivrig når jeg setter i gang med nye prosjekter sånn at jeg ikke får gjort noe annet enn det jeg brenner for der og da, og jeg tror det var det som skjedde med denne bloggen. Jeg ble for engasjert følelsesmessig og det ble for mye styr for meg. Regner med at det er andre som har følt det samme, at en ikke klarer å finne en balanse i alt en driver på med.

Men jeg tenkte at jeg kanskje skulle prøve på nytt og se om jeg klarer å opprettholde balansen. For jeg trenger å skrive, har mye å si og mye jeg tenker på.

Jeg har tatt pause fra studiene, mest på grunn av manglende behandler og NAV som gjør det vanskelig å fortsette akkurat nå, men jeg håper at ting roer seg etterhvert for jeg har ikke tenkt å være syk resten av livet.

Men jeg er aktiv på andre arenaer nå, i Oslo AP. Jeg sitter i styret i Grønland/Tøyen og Gamlebyen AP lag, og er vara i bydelsutvalgsgruppa også. Og representskapet i Oslo AP. Jeg trives veldig godt, det er morro og si meningen sin, og få påvirke og lære nye ting. Jeg er fortsatt leder i Rådet for psykisk helse i bydel Gamle Oslo og trives veldig.

Så regn med at det kommer flere innlegg etterhvert.

En dårlig nyhet blir ofte til flere på en dag.

Var ganske fortvila igår.
Først får jeg ikke tak på NAV som jeg har prøvd i flere måneder.
Så får jeg ikke skattepenger før i oktober.
Var hos tannlegen og hadde fått tre visdomstenner som må ut.
Til slutt kom nyheten om at butikklokalene vi hadde fått av bydelen var gitt til noen andre dagen før.

Vi skulle nemlig starte ett brukerstyrt sted her i bydelen og hadde allerede jobbet med dette lenge.
Det var perfekt til å starte butikk der vi solgte tingene vi lager. Vi skulle ha kafe på ettermiddager og i helger både for de som sliter og for de som bor i nærområdet. Være litt åpne rett og slett.
Det var også plass til galleri for de som maler og tar bilder eller andre ting en ønsker å stille ut.
To ettermiddager i uka skulle vi ha kreativt verksted der vi skulle samles å lage ting som vi kunne selge, samtidig som vi skulle selge det vi allerede hadde lagd.
Vi hadde fått tak i en keramikkovn og brukte møbler som kom dagen før.
Egenkapital skulle vi få gjennom medlemskap fordi det fikk vi ikke fra bydelen.
Vi skulle male lokalene for å få vekk den stygge gulfargen.
Henge opp gardiner og ha puter i sofaen slik at de skulle være koslig å være der.
Vafler skulle stekes og vi skulle servere billig kaffe som en ikke får andre steder.
Og bokhylle der en kunne ha brukte bøker til salgs og bytte.

Jeg har leiligheten min full av ting jeg har lagd som jeg nå ikke vet hvordan jeg skal få solgt.
Mister litt motet rett og slett til å lage ting. Det koster jo penger det også.

Skikkelig lei meg nå.

Godt å få gjort noe nyttig for psykiatrien.

Lenge siden enda en gang. Mye å gjøre på skolen og jeg har vært syk i tillegg.

I tillegg har vi vært nødt til å kjempe litt for å få beholde ett lavterskeltilbud i bydelen.
I budsjettet for neste år hadde bydelsdirektøren tenkt å flytte de ansatte til ett annet aktivitetshus og la brukerne styre seg selv. Alt dette uten å spørre brukerne selv. Sånn som det er nå ville dette aldri fungere og mest sannsynlig ville det ha blitt nedlagt.

Så da var det bare å trå til i forhold til politikerne som skulle vedta budsjettet.
Først Rådet for psykisk helse der jeg er leder.
Så ett besøk i økonomikomiteen.
Deretter ett par telefoner til bydelsutvalgslederen.
Så møtet i bydelsutvalget.

Det endte med at Rødt, SV og AP stemte mot forslaget. :)))

Ferietid?

Jeg har vært så heldig at jeg fikk en tur til  Tallinn med familien i helga. Kjempehyggelig og jeg elsker å reise. Har faktisk reist en del også før jeg ble veldig syk og ble innlagt på sykehus. Da var det nok å reise hjem på besøk til familien som bor i en annen del av landet.
Og jeg har funnet ut at ferie er ikke noe vi som er syke har og det er veldig frustrerende. Vi har ikke rett på feriepenger en gang. Selvsagt får vi sykepenger den måneden men det er jo så lite at det ikke rekker til noen tur i det hele tatt. Og mange er desverre ikke i stand til å ta seg ferie pga dårlig råd eller fordi de er for syke til det. Men for meg letter det hverdagen å kunne reise på oppdagelsesferd og shopping selvsagt, og jeg er faktisk ganske frisk når jeg reiser selv om jeg kan bli litt sliten etterpå. Tar rett og slett ferie fra meg selv en stund. Og jeg har foreldre og venner som gjerne blir med fordi det kan være vanskelig å reise helt på egenhånd. Heldig rett og slett er det jeg er.
Hadde det bare vært så lett å ta ferie fra seg selv som jeg kan oppleve en eller to helger i året. Mange klarer ikke det og har hvertfall ikke penger til det. Men så er det også de som ikke har behov for å reise heller annet enn for å treffe familie.
Ferie er ingen rett sånn økonomisk men jeg skulle ønske at vi kunne ta ferie fra sykdommen noen uker i året slik som alle andre kan gjøre fra jobb. Ja egentlig hele døgnet og helgene vi jo også er syke. Men slik det er nå kommer jo ikke det til å skje. Lov å håpe er det hvertfall og å få forståelse for at en sykdom ikke tar slutt etter endt arbeidsdag slik NAV synes å tenke med arbeidsavklaringspengene sine. Jeg har vært syk i ti år og kommer ikke til å bli frisk i løpet av de fire neste årene som er maks vedtak for disse. Blir litt sliten av det hele å måtte kjempe mot NAV, spesielt i disse dager da det er helt sikkert at jeg ikke vil klare å komme meg ut i jobb i løpet av de 1,5 årene jeg fikk vedtak om. Psykolog og lege skrev 50% jobb kanskje om 5 år men svært uvisst enda. Litt feil spør du meg.
Men men tilbake til eksamenslesing, begynner å haste litt nå å få levert inn det jeg skal. Ordner seg nok til slutt og oppgavene blir levert. Stresset er ikke så lett å takle.

Eksamenstid...

Har det litt travelt for tiden midt i eksamen til å skrive så mange innlegg hvis noen skulle lure på hvorfor jeg ikke har oppdatert på en stund. Det sliter på å være syk samtidig som en er student selv om det bare går på at jeg fort blir sliten. Men gleder meg til det hele er over i januar... Måtte utsette en eksamen men det er jo ikke noe nytt. Ting må tilrettelegges av og til når det kommer til meg. Men sånn er jo livet som syk.
For meg er det viktigst at jeg fullfører til slutt selv om det tar litt tid og krefter.
Har også hatt julemarked på aktivitetssenteret der jeg bor. Lager jo så mange ting at jeg absolutt ikke kan beholde alt selv. Kreativiteten lenge leve sier nå bare jeg. Men det var gøy.
Og imorgen skal jeg til en døgnavdeling under DPS og holde ett lite foredrag for de ansatte der om brukermedvirkning og tilbud som er tilgjengelig i bydelen. Mens egentlig har jeg lyst til å gi klar beskjed om at de ikke gjør den beste jobben når det kommer til brukermedvirkning. Jeg har selv vært representant for den DPSen og sluttet i protest etter tre år da jeg følte av hele tiden mens jeg var det at jeg ikke ble hørt eller tatt på alvor. Brukerråd på papiret men ikke så mye mer enn det.
Jeg kjenner også mange som ikke har gode erfaringer med akkurat denne DPSen og skulle gjerne gjort noe med det men kommer ikke frem. Kanskje i morgen er dagen?
Nå er det hvertfall på tide å legge seg og håpe at jeg for en gangs skyld sover godt.

Arbeidsavklaringspenger.

Fikk ikke sove i natt så jeg satt oppe og leste regjeringens dokumenter til arbeidsavklaringspenger som er det nye som skal erstatte attføring/rehabiliterings og midlertidig uførestønad. 108 sider og ikke å anbefales.

Kort sagt er jeg ikke imponert for mine egne vegne. Jeg mister særfradraget mitt på skatten, må sende inn meldekort hver 14 dag og skal få en aktivitetsplan jeg skal følge.

Akkurat det med aktivitetsplan lurer jeg egentlig på hva de har tenkt å finne på for min del. Tydeligvis kan du ikke være syk mer enn en dag før du må ha sykemelding fra legen. Skal jeg altså ringe legen hver gang jeg er for dårlig til å gå på forelesninger, som forøvrig ikke er obligatoriske alltid heller. Ikke kan jeg jobbe heller slik jeg har kunnet nå. Godt jeg bare jobber to timer i måneden med Rådet for Psykisk Helse.

Tror de at alle som er syke bare ligger i senga hele dagen og bare trenger å komme seg opp så blir alt så mye bedre og de får lyst til å jobbe igjen og er friske nok til det. Vi er bare late og snylter på trygdekassa alle som en hver. Jeg tviler sterkt på at det er så mange som ønsker å være syke og dermed kan miste all kontakt med jobblivet de hadde før.

Jeg blir litt oppgitt av at politikerne hele tiden skal prøve å gjøre ting bedre for meg og så blir det egentlig bare verre.