Hva skjedde med opptrappingsplanen?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3226613.ece

Leste denne kronikken her en dagen om ettervirkningene til opptrappingsplanen for psykisk helse.
Egentlig er jeg ikke overrasket av det han skriver. Erfaringen min er at det er mange som sliter og som ikke får den hjelpen de trenger. Fulle sykehus og mennesker i krise som blir skrevet ut for tidlig, uten ett godt nok tilbud utenfor. DPSene er fullere enn noensinne, hvertfall her i Oslo. Mange får avslag og må gå uten hjelp selv om fastlegen eller den som skrev søknaden mente at de trengte denne hjelpen.
Noen ganger virker det som om det bare er medisiner som er tingen. Alt skal medisineres bort slik at folk kan klare seg i samfunnet alene uten mer hjelp. Terapi er ut for mange pasientgrupper.
Det mangler utdannede psykologer i tillegg så hvem skal ta seg av denne terapien?
Legen som har lite erfaring fra psykiatri som nyutdannet?
Som pasienter må vi ta til takke med det lille vi får selv om det kanskje ikke er nok til å bli helt frisk.
Nå er jo ikke alle intressert i terapi men muligheten bør være der hvis en ønsker og har behov for det.

Når det kommer til brukermedvirkning er det kanskje bra nok på individuelt nivå, men jeg skulle gjerne sett oss pasienter høyere opp i systemet der vi kan gjøre en forandring på tenkemåten og politikken bak det hele. Mange av oss er eksperter på vår egen sykdom og vet hvordan helsevesenet fungerer like godt som en forsker. Hvis ikke kan alt læres og forstås hvis en blir gitt en sjangs.

Og jeg lurer egentlig på hva som nå skal skje? Skal pengene nå forsvinne siden opptrappingsplanen er over, flyttes til nye prosjekter uten øremerking? Det føles egentlig litt uttrykt spør du meg.