Verdensdagen for psykisk helse

I dag er det verdensdagen for psykisk helse. Det er mye som skjer i byen selv om jeg ikke er en del av noe dette året. Det har også vært mye på nyhetene i det siste, noe som er veldig positivt.
Jeg synes ofte at psykisk helse bare kommer i media hvis det er noe alvorlig som har skjedd, men nå har det blitt diskutert behandling og politikk.

Det var det jeg savnet under valgkampen. Opptrappingsplanen er over og da kan en liksom glemme at psykisk helsevern finnes. Alt må jo videreføres og gjøres enda bedre. Pengene kan ikke bare forsvinne nå som de ikke er øremerket lengre.

Men jeg tror at politikere begynner å forstå at det er mange som blir sykemeldt på grunn av psykiske problemer, og at det ikke er nok behandlingstilbud til å få dem tilbake til jobb igjen. Det eneste legene har å tilby er medisiner som jo ikke virker optimalt, og terapi og lignende må en vente lenge for å få tilbud om.
Det er rett og slett mye som mangler for de som sliter med lettere psykiske lidelser. Det må tilrettelegging og behandling til for at de skal kunne leve ett godt liv de også. Arbeidslivet er jo slik at en må yte 110%, og når en ikke klarer det virker det som om eneste løsning er sykemelding.

Vi trenger virkelig en verdensdag for å kunne få søkelyset på psykisk helse i media.