Forskning og retten til å si hva en mener.

Innlegg i aftenposten
Jeg tror at en av måtene vi som brukere kan få den beste behandlingen er å vite hva psykologer og psykiatere faktisk vet og har lært om psykiske lidelser. Vi er ikke tjent med hemmeligheter angående hva som skjer i forskningsmiljøene. Vi må kunne komme til behandling og si hva vi ønsker av dem og forvente at de vet hva de gjør.

For mange vil det si at medier må kunne være ett sted der en kan lese seg opp på hva som er det siste innen behandling og forskning på psykiske lidelser. Og å få vite at det er delte meninger om hva som er den beste behandlingen akkurat nå. For eksempel at det er delte meninger om medisiner faktisk virker. At ikke legemiddelindustrien kan drive med lobbyvirksomhet overfor legene og politikerne uten at vi som pasienter faktisk får vite det også.

En annen ting er at psykiatere og psykologer da hele tiden er nødt til å holde seg oppdatert på hva som skjer i forskningsmiljøene. At de hører på oss brukere når vi kommer med noe vi er uenige med i forhold til forskningen. For selv om det blir gitt ut en forskningsartikkel vil det jo ikke si at det er sannheten for hver enkelt, eller sannheten i det hele tatt for den saks skyld.

Jeg tror at all hemmeligholdelsen for pasienter som er syke gjør bare ting vondt verre. Vi ønsker som regel å forstå hva som ligger bak sykdommen vår og å kunne gjøre noe med dette. Kanskje hvis vi forstår mer kan de som mener de ikke er syke også kunne klare å gi beskjed til behandlere og sykehus at de faktisk ikke er enig med deres meninger om dem som pasienter. Alt for mange blir gitt medisiner og lagt inn på sykehus uten at de egentlig forstår hva som skjer og blir utsatt for tvang fordi de er uenige med helsepersonellet.

Informasjon og diskusjoner er faktisk en god ting for oss brukere. Da kan vi få påvirke hva som skal skje i vår behandling og vi får valgmuligheter for å kunne få den beste behandlingen som er der.