Dårlige erfaringer i psykiatrien

Etter å ha lest og snakket med en del som har psykiske lidelser har jeg inntrykket av at mange har dårlige erfaringer med møte med behandling i psykiatrien.
På noen områder kjenner jeg meg veldig igjen da noen av sykehusoppholdene skulle jeg gjerne vært foruten, og jeg har dårlige erfaringer med spesielt ett sykehus og en del leger jeg har møtt.
Derfor skjønner jeg hvorfor noen ikke ønsker hjelp fordi at det bare gjør vondt verre.
Andre har opplevd at de ikke får den hjelpen de trenger fordi de blir vurdert som for friske selv om en sliter veldig. Avslag er vonde å takle.
Andre er veldig imot medisiner pga at de ikke hjelper eller at de gir bivirkninger en ikke ønsker. Jeg har selv vært gjennom prøving av de fleste medisiner helt til jeg fant noen som faktisk hjelper og som jeg har ingen bivirkninger av. Men jeg forstår at noen ikke ønsker å ta medisiner.


Men så har jeg også veldig mange gode erfaringer også. Jeg er veldig fornøyd med min psykolog og lege og har fått god behandling fra dem. Noen sykehusopphold har også vært bra på en måte.
 
Derfor kan det av og til virke som om jeg ikke forstår at noen er så imot psykiatrien, men jeg gjør faktisk det. Det er bare at jeg har lært å sette grenser og ikke gi meg før jeg får det jeg trenger, noe jeg tror mange har problemer med. De blir ikke hørt.

2 kommentarer:

Hanne | 5. november 2009 kl. 04:42
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ida Nova | 12. mars 2010 kl. 23:52

Du har rett i det du skriver.
Min følelse er at de som er svakest, og ikke tørr be om hjelpen de trenger, de faller raskt ut av psykiatrien.
Der finnes mange gode mennesker og behandlere i systemet. Men selve systemet funker ikke helt bestandig. Noen forstår, andre gjør ikke.
Mediiner kan virke som den letteste løsningen av og til. Og jeg er enig i at de trengs innimellom, men der er mye som ikke bare kan medisineres bort.

Legg inn en kommentar